|
Denne siden er først og fremst for deg som skal starte med
høns. Hønsestell er et omfattende evne. Og det dukker alltid
opp spørsmål en ikke har svar på - om høner som blir syke,
som slutter å verpe, som har besynderlig og upassende adferd
og mye, mye mer.
Det vi skal ta for oss her er hva en bør vite
eller tenke gjennom før en setter i gang. |
Det finnes mange gode og morsomme håndbøker om høner og
hønsestell og ellers nesten alt en har lyst til å vite. Du
finner en litteraturliste i slutten av artikkelen.
Kommunen og naboene
En gang for ikke så alt for lenge siden hadde jeg ikke
høner. Mitt første spørsmål var “ er det lov til å holde
høner her ?” Det var det faktisk ikke. Nå bor mine høner på
en kommunal gård og vi søkte i flere år før vi endelig fikk
ja.
Bor du i Oslo eller i tettbygd strøk må du undersøke
hvilke regler som gjelder der du bor. |
I Oslo er det helseavdelingen i bydelsutvalget som tar seg
av slike spørsmål. Støy, lukt og avfallshåndtering er ting
du må gjøre rede for.
Snakk med naboene på forhånd. Hønsestøy er stort sett
koselig. Hanegal midt på natten er ikke populært. Sjenerende
lukt er det ingen grunn til å engste seg for. En hønsegård
som holdes rimelig fri for møkk eller en halmgård lukter
ikke, såfremt den er stor nok.

Adferd
De høner vi holder i dag er ikke så svært forskjellig fra de
opprinnelig jungelhøns. De har samme adferd og behov som
sine forfedre.
Flokken
I vill tilstand lever høns i små familieflokker. Det kan
være en eller to haner og tre, fire høner. Der hvor
næringsgrunnlaget er svært godt kan det være opptil tolv,
femten høner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne
egne flokker og holder til i utkanten. Alle dyr i en
etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig
hierarki. Det vil si at de har en intern rangordning. Når
det kommer nye dyr inn, må rangordenen etableres på nytt.
Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene
hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville høns har
som regel god plass og et dårlig næringsgrunnlag, mens tamme
høns ofte har liten plass og mer enn nok å spise.
Det går fint an å holde høner uten hane. Hønene lider ikke
av mangel på hane, men høns er flokkdyr, og tre til fire
høner er egentlig det minste man bør ha.
|
Det er tryggest å starte et hønsehold med høner som
kjenner hverandre eller kyllinger som får vokse opp sammen.
De behøver ikke være daggamle, men de bør være unge og
jevngamle. |
Slik gjør høna
Dette er hønas viktigste gjøremål:
-
Leting etter mat
-
Stell og puss av fjærdrakt
-
verping
-
Søvn
|
I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper
ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden
og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med
bena foran matfatet før hun begynner å spise.
Høns er nødt til å spise en del småsten for fordøyelsens
skyld.
Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord.
Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst
flere sammen. Sannsynligvis hjelper støvbadet til med å
fjerne skjell og utøy. Etterpå pusser de fjærene sine, og
hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i
gompen og smører hver enkel fjær med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hønene selv om det
står skrevet. Hønene har en tendens til å rote og romstere
ordentlig med støet sitt. Det blir etter hvert umulig å
skille sandbadet fra resten av strøet. Hønene koser seg like
mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus
for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.
Det er ikke naturlig før høna å legge egg året rundt. Hun
får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med
eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som
legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også
en pause en gang i blant.
Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg
beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å
ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette
å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende
plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv.
Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm.
burde være romslig selv for de største rasene.
Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe
som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset
som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av
tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på
grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturene
sover høns på grener i trærne. Og de har naturligvis mange
grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun
brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for
smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns. Vaglene skal
være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter.
Runde, glatte stokker er uegnet.
Vi må hele tiden passe på at hønene får utløp for instinktiv
adferd.
|