Denne siden er først og fremst for deg som skal starte med høns. Hønsestell er et omfattende evne. Og det dukker alltid opp spørsmål en ikke har svar på - om høner som blir syke, som slutter å verpe, som har besynderlig og upassende adferd og mye, mye mer.
 

Det finnes mange gode og morsomme håndbøker om høner og hønsestell og ellers nesten alt en har lyst til å vite. Du finner en litteraturliste i slutten av artikkelen.


Kommunen og naboene
En gang for ikke så alt for lenge siden hadde jeg ikke høner. Mitt første spørsmål var “ er det lov til å holde høner her ?” Det var det faktisk ikke. Nå bor mine høner på en kommunal gård og vi søkte i flere år før vi endelig fikk ja.
 

I Oslo er det helseavdelingen i bydelsutvalget som tar seg av slike spørsmål. Støy, lukt og avfallshåndtering er ting du må gjøre rede for.
Snakk med naboene på forhånd. Hønsestøy er stort sett koselig. Hanegal midt på natten er ikke populært. Sjenerende lukt er det ingen grunn til å engste seg for. En hønsegård som holdes rimelig fri for møkk eller en halmgård lukter ikke, såfremt den er stor nok.



Adferd
De høner vi holder i dag er ikke så svært forskjellig fra de opprinnelig jungelhøns. De har samme adferd og behov som sine forfedre.

Flokken
I vill tilstand lever høns i små familieflokker. Det kan være en eller to haner og tre, fire høner. Der hvor næringsgrunnlaget er svært godt kan det være opptil tolv, femten høner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne egne flokker og holder til i utkanten. Alle dyr i en etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig hierarki. Det vil si at de har en intern rangordning. Når det kommer nye dyr inn, må rangordenen etableres på nytt. Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville høns har som regel god plass og et dårlig næringsgrunnlag, mens tamme høns ofte har liten plass og mer enn nok å spise.

Det går fint an å holde høner uten hane. Hønene lider ikke av mangel på hane, men høns er flokkdyr, og tre til fire høner er egentlig det minste man bør ha.
 

Slik gjør høna
Dette er hønas viktigste gjøremål:
 

I hønsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hønas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og søker etter spirer, og frø og smådyr. Og hun skraper med bena foran matfatet før hun begynner å spise.
Høns er nødt til å spise en del småsten for fordøyelsens skyld.

Høns støvbader. De lager seg en grop i sand eller løs jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen. Sannsynligvis hjelper støvbadet til med å fjerne skjell og utøy. Etterpå pusser de fjærene sine, og hjelper hverandre med fjærpussen. De har en fettkjertel i gompen og smører hver enkel fjær med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hønene selv om det står skrevet. Hønene har en tendens til å rote og romstere ordentlig med støet sitt. Det blir etter hvert umulig å skille sandbadet fra resten av strøet. Hønene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De må ha sand og grus for fordøyelsens skyld, men det er en annen sak.

Det er ikke naturlig før høna å legge egg året rundt. Hun får gjerne to kull med kyllinger, og så er det slutt med eggleggingen til neste vår. Vi har avlet frem høner som legger mange egg og sjelden ruger. Men våre høner tar også en pause en gang i blant.
Hønene foretrekker å legge egg steder de føler seg beskyttet. Det skal være mørkt og lunt. De liker også å ligge sammen å verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette å finne. Som regel greier vi å lage en riktig innbydende plass til høna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn én redekasse pr. tre til fire høner. (40x40x40)cm. burde være romslig selv for de største rasene.

Når hønene går til ro velger de en soveplass så høyt oppe som mulig. Vaglene bør være det høyeste sted i hønsehuset som hønene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden på vaglene sine. Også når de er ute sitter de på grener eller på vagler vi har laget til dem. I naturene sover høns på grener i trærne. Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Når høna sover, hviler hun brystbenet på vaglene. Vaglene bør derfor ikke være for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store høns. Vaglene skal være høvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er uegnet.

Vi må hele tiden passe på at hønene får utløp for instinktiv adferd.