|
Huset og hnsegrden
Hner er tilpasningsdyktige. De lever under alle himmelstrk
og alle vrforhold.
Alt behver ikke vre perfekt, men noen grunnleggende
betingelser m vre oppfylt.
Huset
Et hnsehus skal vre trt og trekkfritt. Det skal beskytte
hnene mot ekstrem kulde og ekstrem varme. Det m vre godt
ventilert.
Et isolert hus holder en jevnere temperatur enn et uisolert.
Det er varmere om vinteren og kjligere om sommeren. Det
demper lyder.
Et hus som er veldig tett m ha vifte. Som regel er det nok
med lufteluker. For de fleste er problemet at hnsehuset kan
bli for kaldt om vinteren, slik at vannet fryser og hnene
trenger masse mat. Men hnsehuset kan ogs bli for varmt og
tett. Da er trt og kaldt bedre.
Inne i huset
Det er ingen faste regler for hvordan et hnsehus skal vre.
Men det er enkelte ting ta hensyn til og noen lsninger er
bedre enn andre. Du br starte med punkt 1. og bruke det som
utgangspunkt for resten av utformingen.
1. Vaglene plasseres trekkfritt
Det er alltid noe trekk fra vinduer og drer og lufteluker,
men vaglene m vre skjermet for trekk. Om vinteren sitter
hnene omtrent halve dgnet p vaglene sine.
2. Forviss deg om at hnene kommer opp og ned fra vaglene.
Det er en fordel om vaglene sitter hyt. Varmen stiger
oppover og hnene fler seg trygge nr de er litt over
bakkeniv.
Men hnene m ha plass lande nr de skal ned fra vaglene.
Er det for trangt flyr de rett i veggen. Store tunge hns
hopper ikke s veldig hyt verken opp eller ned. Og
hnsetrapper kan ikke vre for bratte.
3. Det er en god lsning med et gjdselsbrett under vaglene.
Avstanden mellom vaglene og brettet br vre s stor at du
lett kan rake ut mkka. Da sitter ogs hnene litt p
avstand.
4. Det m vre plass til at flere hner kan spise samtidig.
Hner liker spise sammen. Nr en spiser, vil de andre ogs
gjerne ha litt bite i. Om vinteren trenger hns mer mat
for holde varmen og er det ogs lite lys, m hun kanskje
spise mesteparten av dgnets lyse timer. Da skal ogs den
hna som har lavest rang f tid til spise seg mett.
5. Hnene klarer seg ikke lenge uten vann.
Det er ikke lett finne gode drikkekar. Drikkekarene m
plasserer slik at de ikke blir fulle av str og skitt. Og de
m vre stabile.
6. Hnene m ha plass til legge egg og til stvbade.
J Hns trenger ikke stor plass, det er s.
Men dess bedre plass du har dess lettere er det finne
gode, funksjonelle lsninger. Med et lite hnsehus m en
ofte tenke s det knaker for finne p noe lurt.
Hnsegrden
Hnsegrden kan vre s mangt. En tar det en har.
Vr forberedt p at hnene skraper og graver store groper.
Alle vegetasjonen unntatt strre busker og brennesler
forsvinner. Hvis hnsegrden er det stedet hnene kommer til
oppholde seg mest, trengs et solid, drenerende gruslag.
Hvis hnene skal vre ute ret rundt i all slags vr, m det
vre tak over deler av hnsegrden.
Bruk hnsenetting eller tilsvarende som er s finmasket at
kyllingene forblir inne og andre fugler holdes ut.
Tenk rovdyrsikring.
Trivsel og helse
holde hner er et trivselstiltak. Det er liten vits i
holde hner hvis vi ikke tror hnene er fornyde. Moderne
dyrehold legger vekt p et godt samspill mellom dyr og
mennesker. Ogs i kommersielt husdyrhold m det tas hensyn
til dyrenes velferd.
Det er ikke mulig unng at hns og kyllinger noen ganger
blir syke. Vi forebygger sykdom ved - god hygiene - riktig
ernring - og nok plass .
Hygiene
Hnsehus og hnsegrd br vre lett tilgjengelig for
rengjring og utskifting av str. En skal komme til overalt
i hnsehuset. Malte flater er lette holde rene og lus og
midd trives ikke. Hnsehus blir utrolig stvete, s gjr all
innredning s enkel som mulig. Srg for at du selv kan
utfre det daglige arbeid p en enkel mte uten alt for mye
by og ty.
God hygiene kan spare oss for smittsomme sykdommer og angrep
av parasitter. Tenk ogs p at rotter og mus kan komme til
trives i hnsehuset.
Ernring
Vi fr bde egg og kjtt og gjdsel fra hnene. Dette til
tross, mine hner koster atskillig mer enn de smaker, og
slik er det vel med de fleste hobbyhner.
Hner br ha tilgang p fr hele tiden. De gr og plukker.
De forspiser seg ikke. Maten er ikke bare ernring, den er
beskjeftigelse. En voksen hne av stor rase av som legger
egg
trenger en daglig energimengde som tilsvarer det som finnes
i ca 140 g korn. S vet vi det. I tillegg til fr du kjper
hos din lokale forhandler, kan hnene f mye grntfr, bde
gress og ugress og resten av middagsmaten din. Men ikke gi
dem r poteter. La hnene f allsidig kost av god kvalitet
og rent drikkevann. De skal ogs ha skjellsand, gjerne
trekull og litt sand og grus.
Plass
Stress er sykdomsfremkallende og plassmangel er en
stressfaktor. Dess bedre plass hnene har dess mindre utsatt
er de for infeksjonssykdommer. Liksom mennesker og andre dyr
er ogs hner som mistrives mer mottakelig for sykdom.
I det kommersielle hnsehold finnes det regler for hvor
mange hner pr. kvadratmeter. Og det er forskjellige regler
for ulike typer hnsehold. I det private hnsehold vurderer
vi strrelsen p hnsene i forhold til det arealet vi kan
disponere. Store raser m naturligvis ha strre plass, men
lette raser og dverger er ofte flinke til fly og de
trenger plass til bevege seg i.
Ikke overbefolk hnsehuset selv om det teoretisk er mulig
for alle finne en plass p vaglene.
I et etisk hnsehold skal det ikke vre flere hner
enn det hnene trives med. |
MER INFORMASJON
Internett
Det fins en utrolig mengde informasjon p Internett. P sett
og vis er det kanskje litt for mye informasjon, og litt for
mye overlappende stoff. Det kan vre vanskelig finne svar
p det en virkelig leter etter. En sentral indeks ville vre
gull verdt.
Bker og tidsskrifter
Det er enkelt kjpe bker fra utlandet over Internett. Det
er ikke moms p bker, s de kommer frem uten all verdens
ekstra kostnader. Bker kan ogs bestilles fra
fjrfeklubbene bde sentralt og lokalt.
Fjrfeklubbene er ogs en viktig kilde til informasjon. De
lokale klubbene arranger hyggelige og nyttige mter. Du fr
et medlemsblad og har alltid noen du kan sprre.
LITTERATURLISTE (referanse)
The Chicken Health Handbook Gail Damerow - Storey Books
1994
Chickens in your Backyard Rick & Gail Luttmann -Rodale
Press 1976
Den store hnsebog Jrgen Liljense - Borgen 1996
Poultry House Construction Michael Roberts - The Domestic
Fowl Research 1997 Hns for sjov Lone Andrup - Lademann
1999
Hnsehold i hagen Steen Larsen - Landbruksforlaget 1995
rets gang med Racehns Eigil Nielsen - Eget forlag 1999
Hns til husbehov Andrew Singer - Skarv 1977
|