|
Vintertips
Ei hne spiser normalt 100-150 gram kornfor pr voksent dyr daglig (gjelder de strste rasene). Ved 15 minusgrader m denne mengden fordobles, s det lnner seg nok ha et isolert hus, bde konomisk og ikke minst trivselsmessig.
Varmebehovet hos hns er mest kritisk om natten, da de kun sitter stille p vaglene. Pass p ha nok vagleplass (ca 20 cm pr dyr av stor rase). Videre er det fint om vaglene sitter oppunder taket eller en lem som fungerer som tak. P denne mten fr dyra ei lun luftdyne over seg, i og med at varmen ikke forsvinner. Praktisk sett er en temperatur mellom 5-8 grader gunstig. Da holder du lett vannet tint, samtidig som klimaet holder seg s trt som mulig. Varm luft binder nemlig mer fuktighet enn kald luft, og dette er det viktig tenke p om vinteren, nr en vil begrense ventilasjonen mest mulig. Dessuten gir en moderat vintertemperatur i hnsehuset fremme en naturlig syklus hos hnene. Vinteren er nemlig ikke tiden for all verdens egglegging, men heller repareringstid for dyra. Da skal ny fjrdrakt p plass og grunnlaget legges for den kommende vrens prestasjoner.
o

i
En annen viktig faktor i hnsemiljet om vinteren er belysning. Midtvinters er det bare ca 4 timer godt dagslys, og det sier seg selv at dette er altfor kort tid for samle fr, stvbade og kanskje legge egg. Derved blir vinteren en trepriode
istedenfor den tiltenkte bodybuiler-stunden. For sikre et skikkelig hnseliv, br vi tilgodese dyra med minimum 10 timer godt lys, og skal vi i tillegg kreve egg m vi nok opp i 13 - 15 timers lys. Da m vi gi tilleggslys. Det gis best p morgenen, slik at de fr den naturlige skumringen til ordne seg for natten. Til hjelp finnes rimelige koblingsur, slik at man slipper st opp midt p natten for sl p lyset. Fringen skjer da gunstigst om kvelden, slik at hnene kan st opp til dekket bord.
Om vinteren kan man med fordel fre med noe tilleggsfr. Gulrtter, grnnkl og andre grnnsaker gir A- og C-vitaminer. Gulrtter kan skjres opp i tynne skiver eller rives. Grnnkl kan henges opp akkurat s hyt at hnene m hoppe opp for n bladene. Derved fr de mosjon i samme slengen. Som generell regel skal alt fr henges relativt hyt, slik at dyra ikke fristes til hakke et annet individ i kloakken,
istedenfor hakke i fret. Klrot kan deles i to og henges p en spiker p veggen.
j
Rovdyr
Rev, grevling, mink, hauk og lshunder er dyr som dreper vre hobbydyr. Srg derfor ha solid netting i porten og i nederste del av hnsegrden. Grav gjerne ned netting langs utsiden av gjerdet, slik at eventuelle gravere mter motstand. Det er ogs smart dekke overdelen av hnsegrden med plater eller nett.
Rotter og mus
Rotter og mus kan mange steder vre et problem og er ofte kilde til naboers bekymring. Men tipsene er gode og enkle. Begrens fring til foreg innendrs. Lag dessuten innganger slik at de er utilgjengelige for disse ugangskrkene (tenk som om du bygde et stabbur). Muse- og rottefelle er uansett god forsikring. Gift er mindre bra, da dette utgjr fare for egne og andres dyr. Oppbevar for all del fret i tette dunker med lokk. Da er det utilgjengelig og holder seg dessuten mye bedre.
|