g Dobrila Labovic

 

Oslo og Akershus Rasefjrfeklubb

 o

All rights reserved
hs
 

 

 

 

l

- Oppvarming: Mange varmer opp hnsehuset med varmelampe om vinteren. Dette er enkelt, men har ulemper. For det frste er hnsehuset aldri mrkt. Varmelamper skaper dessuten trekk, i og med at den varme lufta stiger, og lampa henger gjerne lavt i rommet. Sist, men ikke minst, vil garantert noen hner ske nattroen under lampa istedetfor p vaglene. Og her blir de gode og varme, men ovenifra. Det er lett bli forkjlet om man er varm i hodet, men kald p bena.
Derfor er oppvarming med godkjent rrovn, baderomsovn eller varmevifte anbefale. Disse kan justeres med termostat og sikrer en jevn temperatur for dyra dine. Plassr helst ovnen i en del av rommet som ikke berrer vagleplassen, f.eks. i frrommet. For vre brannsikre i et rom som dette, kreves stv- og fuktkapsling av slike varmeovner. Pass derfor p at varmekilden er merket med IP54 eller hyere.
- Frrom: Ha et eget rom hvor du oppbevarer fr, redskap, egg og annet rekvisita. Slik blir det trivelig stelle med det du har. Skaff helt tette beholdere til oppbevaring av



 

Utegrd
Hns og annet fjrfe br har tilgang til en utegrd. Denne br ligge slik til at den er lys, trr og trivelig, men ogs med noe skygge p stekende sommerdager. Gjerdet br trekkes med solid netting, slik at ikke rev og grevling kan bite over og rive hull. Grav ogs ned en bredde netting langs gjerdet, slik at eventuelle graveforsk blir avverget. En slik hnsegrd br absolutt vre s solid at du uten baktanker tr reise ifra hnene dine der.
Minimum en del av hnsegrden br ha tak. Regnfulle somre gjr ellers en hnsegrd til et eneste stort gjrmebasseng. God drenering i og rundt grden er ogs viktige virkemidler for unng dette. Det er vanskelig lage en utegrd s stor at gresset holder seg grnt hele ret. Til en flokk p 70 hns, trengs ca 1 dekar beite! Lag derfor heller en hnsegrd med bunndekke av grus, sand, torv, bark o.l. S kan du str med f.eks. halm. Her vil mark og insekter trives (godbiter for hnene), og om du kaster litt korn og mais i stret vil dette bli flittig vendt rundt. Etter en tid er det blandet inn i bunnmaterialet og klart for komposten. Spre gjerne kalk i bunnen av hnsegrden, da dette tar knekken p mye uhumskheter som villfulg og andre banditter tar med seg.
Har du en slik hnsegrd kan du heller slippe hnene ut p grntbeite fritt i hagen nr du er hjemme til passe p.



Flyttbart sommerhus
Til en liten gjeng hns, eller hnemor med kyllinger, kan man lage et flyttbart sommerhus, ogs kalt "hnsefreser". Denne inneholder det samme som et stort hnsehus, bare i miniskala. Husk netting p alle kanter, ogs under. Utstyrt med hjul og lftestenger er det enkelt flytte rundt p huset. Slik kan hele hagen bde "freses" og gjdsles gjennom sommeren. Et slikt hus krever imidlertid at man har tilgjengelig terreng som ikke er altfor kupert.