Denne siden er frst og fremst for deg som skal starte med hns. Hnsestell er et omfattende evne. Og det dukker alltid opp sprsml en ikke har svar p - om hner som blir syke, som slutter verpe, som har besynderlig og upassende adferd og mye, mye mer.
 

Det finnes mange gode og morsomme hndbker om hner og hnsestell og ellers nesten alt en har lyst til vite. Du finner en litteraturliste i slutten av artikkelen.


Kommunen og naboene
En gang for ikke s alt for lenge siden hadde jeg ikke hner. Mitt frste sprsml var er det lov til holde hner her ? Det var det faktisk ikke. N bor mine hner p en kommunal grd og vi skte i flere r fr vi endelig fikk ja.
 

I Oslo er det helseavdelingen i bydelsutvalget som tar seg av slike sprsml. Sty, lukt og avfallshndtering er ting du m gjre rede for.
Snakk med naboene p forhnd. Hnsesty er stort sett koselig. Hanegal midt p natten er ikke populrt. Sjenerende lukt er det ingen grunn til engste seg for. En hnsegrd som holdes rimelig fri for mkk eller en halmgrd lukter ikke, sfremt den er stor nok.



Adferd
De hner vi holder i dag er ikke s svrt forskjellig fra de opprinnelig jungelhns. De har samme adferd og behov som sine forfedre.

Flokken
I vill tilstand lever hns i sm familieflokker. Det kan vre en eller to haner og tre, fire hner. Der hvor nringsgrunnlaget er svrt godt kan det vre opptil tolv, femten hner og tre til fem haner. Unghaner danner gjerne egne flokker og holder til i utkanten. Alle dyr i en etablert flokk kjenner hverandre og danner et naturlig hierarki. Det vil si at de har en intern rangordning. Nr det kommer nye dyr inn, m rangordenen etableres p nytt. Hvis antallet dyr blir for stort, kjenner ikke dyrene hverandre igjen og rangordenen bryter sammen. Ville hns har som regel god plass og et drlig nringsgrunnlag, mens tamme hns ofte har liten plass og mer enn nok spise.

Det gr fint an holde hner uten hane. Hnene lider ikke av mangel p hane, men hns er flokkdyr, og tre til fire hner er egentlig det minste man br ha.
 

Slik gjr hna
Dette er hnas viktigste gjreml:
 

I hnsehuset ligger maten i hendige beholdere. Dette stopper ikke hnas naturlige adferd. Hun skraper og roter i jorden og sker etter spirer, og fr og smdyr. Og hun skraper med bena foran matfatet fr hun begynner spise.
Hns er ndt til spise en del smsten for fordyelsens skyld.

Hns stvbader. De lager seg en grop i sand eller ls jord. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg, helst flere sammen. Sannsynligvis hjelper stvbadet til med fjerne skjell og uty. Etterp pusser de fjrene sine, og hjelper hverandre med fjrpussen. De har en fettkjertel i gompen og smrer hver enkel fjr med fett.
Du trenger ikke ha et eget sandbad til hnene selv om det str skrevet. Hnene har en tendens til rote og romstere ordentlig med stet sitt. Det blir etter hvert umulig skille sandbadet fra resten av stret. Hnene koser seg like mye i flis og halm som i sand og jord. De m ha sand og grus for fordyelsens skyld, men det er en annen sak.

Det er ikke naturlig fr hna legge egg ret rundt. Hun fr gjerne to kull med kyllinger, og s er det slutt med eggleggingen til neste vr. Vi har avlet frem hner som legger mange egg og sjelden ruger. Men vre hner tar ogs en pause en gang i blant.
Hnene foretrekker legge egg steder de fler seg beskyttet. Det skal vre mrkt og lunt. De liker ogs ligge sammen verpe. Vi vil helst ha rene egg som er lette finne. Som regel greier vi lage en riktig innbydende plass til hna, akkurat slik hun ville gjort det selv. Beregn n redekasse pr. tre til fire hner. (40x40x40)cm. burde vre romslig selv for de strste rasene.

Nr hnene gr til ro velger de en soveplass s hyt oppe som mulig. Vaglene br vre det hyeste sted i hnsehuset som hnene kan komme opp til. De tilbringer en stor del av tiden p vaglene sine. Ogs nr de er ute sitter de p grener eller p vagler vi har laget til dem. I naturene sover hns p grener i trrne. Og de har naturligvis mange grener og velge mellom. Nr hna sover, hviler hun brystbenet p vaglene. Vaglene br derfor ikke vre for smale. Beregn ca 5 cm. brede til store hns. Vaglene skal vre hvlet langs sidekantene og fri for skarpe kanter. Runde, glatte stokker er uegnet.

Vi m hele tiden passe p at hnene fr utlp for instinktiv adferd.